Nå som fjorden ligger blank og stille, tåken driver over dalen inn;
solens siste stråler rødmer milde; farger fjord og himmel med sitt skinn.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger blank og stille kan jeg tenke på min beste venn.
Du er borte, men du er mitt anker, når på livets hav jeg lengter hjem;
For i drømmens rom jeg alltid vanker, når jeg ser deg le og gi en klem.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger blank og stille kan jeg tenke på min beste venn.
Nå som natten kommer med det dunkle, alle farger dør i kveldens dis
Ser jeg alle stjerner skimre, funkle, og et sjerneskudd i månens lys.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger sort og stille kan jeg tenke på min beste venn.
Nå som fjorden ligger blank og stille
Nå som fjorden ligger blank og stille, tåken driver over dalen inn;
solens siste stråler rødmer milde; farger fjord og himmel med sitt skinn.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger blank og stille kan jeg tenke på min beste venn.
Du er borte, men du er mitt anker, når på livets hav jeg lengter hjem;
For i drømmens rom jeg alltid vanker, når jeg ser deg le og gi en klem.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger blank og stille kan jeg tenke på min beste venn.
Nå som natten kommer med det dunkle, alle farger dør i kveldens dis
Ser jeg alle stjerner skimre, funkle, og et sjerneskudd i månens lys.
Mine tanker går over tapte år, og til deg jeg aldri ser igjen.
Nå som fjorden ligger sort og stille kan jeg tenke på min beste venn.